Magnhild Folkvord

En mangfoldig karriere

Magnhild Elisabet Folkvord, født 27. november 1945 i Levanger, har gjennom sin karriere markert seg som en viktig stemme innen norsk journalistikk og litteratur. Med en bakgrunn som spenner fra industriarbeid til journalistikk og forfatterskap, har Folkvord dedikert store deler av sitt liv til å fremme kvinners rettigheter og belyse viktige, men ofte oversette, kvinneskikkelser i norsk historie.

Folkvord tok sin utdannelse ved Universitetet i Oslo, hvor hun oppnådde en cand.mag.-grad og gjennomførte pedagogisk seminar i 1969. Denne akademiske bakgrunnen la grunnlaget for hennes senere arbeid som formidler og forfatter.

Fra industriarbeid til journalistikk

Folkvords karriere tok en interessant vending da hun i perioden 1975-1989 arbeidet som industriarbeider ved Jøtul. Denne erfaringen ga henne førstehånds innsikt i arbeiderklassens vilkår og kvinners stilling i industrien. Det var under denne tiden at hun aktivt engasjerte seg i fagforeningsarbeid og ble en talsperson for kvinners rettigheter i arbeidslivet.

I 1999 begynte Folkvord som journalist i Klassekampen, en stilling hun holdt frem til 2014. Her fikk hun muligheten til å kombinere sin politiske overbevisning med sitt journalistiske virke, og hun ble kjent for sin skarpe penn og evne til å belyse viktige samfunnsspørsmål.

Forfatterskap og biografier

Etter sin tid i Klassekampen har Folkvord dedikert seg til forfatterskap, med et spesielt fokus på biografier av betydningsfulle, men ofte oversette, kvinner i norsk historie. Hennes bøker inkluderer:

• “Fredrikke Marie Qvam: Rabaldermenneske og strateg” (2013)
• “Betzy Kjelsberg: Feminist og brubyggjar” (2016)
• “Der livet brenn: Ein biografi om Magnhild Haalke” (2019)
• “Gina Krog: Feminist og tindeklivar” (2022)

Disse biografiene representerer et viktig bidrag til norsk kvinnehistorie, og løfter frem skikkelser som har spilt avgjørende roller i kampen for kvinners rettigheter og samfunnsdeltakelse.

Engasjement for arbeiderbevegelsen og kvinners rettigheter

Folkvords engasjement for arbeiderbevegelsen og kvinners rettigheter har vært en rød tråd gjennom hele hennes karriere. Hun har vært en konsekvent forkjemper for sekstimersdagen, noe som kommer til uttrykk i boken “Sekstimarsdagen – den neste store velferdsreforma?” fra 2008, skrevet i samarbeid med Ebba Wergeland.

Hennes arbeid har ikke bare vært begrenset til skrivebordets sfære. Gjennom sitt engasjement i fagbevegelsen og som aktiv deltaker i politiske diskusjoner, har Folkvord bidratt til å forme debatten om kvinners rolle i arbeidslivet og samfunnet for øvrig.

Arv og innflytelse

Magnhild Folkvords bidrag til norsk kvinnehistorie og arbeiderbevegelse kan knapt overvurderes. Gjennom sitt journalistiske arbeid og sine biografier har hun ikke bare dokumentert, men også revitalisert interessen for viktige, men ofte glemte, kvinneskikkelser i norsk historie.

Hennes evne til å kombinere grundig research med engasjerende formidling har gjort hennes bøker til viktige ressurser for både akademikere og allmennheten. Ved å løfte frem historier om kvinner som Fredrikke Marie Qvam, Betzy Kjelsberg, Magnhild Haalke og Gina Krog, har Folkvord bidratt til å nyansere og berike vår forståelse av norsk historie og kvinnebevegelsens betydning.

Som foredragsholder og debattant fortsetter Folkvord å være en aktiv stemme i diskusjoner om likestilling, arbeidsrettigheter og kvinners historie. Hennes arbeid minner oss om viktigheten av å kjenne vår historie for å forstå nåtiden og forme fremtiden. Gjennom sitt livslange engasjement har Magnhild Folkvord ikke bare dokumentert historien, men også bidratt til å skape den.